− RÅTTEN STANK PIRRER, Så sier Erling Kittelsen i diktsyklusen ”Hun”. Teater Joker har tatt ham på ordet i dramatiseringen av diktene, og presenterte ett utdrag fra skuespillet i kloakken fra beste vestkant. Stykket har urpremiere i normaliserte omgivelser på Black Box.

EN HALV KILOMETER under Frognerbadet, i Oslo vann- og avløpsverks underjordiske ganger, fremførte teatergruppen for første gang bruddstykker av dramatiseringen. På den måten understreket de mer enn effektivt det regissør Michaela Granit karakteriserer som ”et ønske om å unngå poesiopplevelsen”, til fordel for et teater med høyst uvanlig odør. Tittelen ”Hun” refererer til volvekvinnen Odin oppsøkte for å få vite hvordan det skulle gå med verden, og til tross for at hun ikke dukker opp i selve skuespillet, er forestillingen like farget av hennes usynlige nærvær som ”Gengangere” er av herr Alving.

Kaotisk egenverd Erling Kittelsens diktsamling er skrevet som et svar til Voluspå og for regissør Michaela Granit er det nettopp spenningsfeltet mellom det eldgamle materialet og den samtidige, mytiske diktsyklusen som appellerte til å dramatisere teksten: − Kaos er et stikkord for forestillingen, sier hun.

− Det handler om å finne sin plass i tillværelsen, om hvem som plasseres i sentrum og om hvordan man setter grenser og finner et egenverd.

− Bokstavelig talt dritt At teatergruppen valgte å presentere stykket i kloakkens irrganger har både en praktisk og en kunstnerlig forklaring. For det første har Teater Joker tidigere fått en forespørsel fra vann- og avløpsverket, som støtter forestillingen økonomisk, om å sette opp et teaterstykke der. For det andre er tunnelene ganske enestående lokaler, og for det tredje understreker det stykkets forråtnelsemotiv.

− Ved å bruke disse lokalene blir det, bokstavelig talt, en reise i dritt. Samtidig er nettopp det en naturlig kretsgang og også en renselseprosess. På den måten blir rommet en del av underteksten, forklarer Michaela Granit.

Cathrine Sandnes, utdrag ur Aftonbladet